www.yri.no

 Spesial-Nytt

Talerør for minoriteter

 Fra en gniers dagbok.

 

Gniere er spredt over hele verden og finnes i alle varianter. Noen av dem er verre enn andre, men én ting har de alle felles: Ingen av dem er villige til å innrømme at de er gjerrige. De kan snakke foraktelig om tilfeller de synes er verre enn dem selv, men sin egen smålighet har de ingen evne til å innse.

Derfor er jeg noe betenkt når noen forsøker å beskylde meg for å være gjerrig. Dette kan umulig være sant. Riktignok er jeg flink til å få midlene til å strekke til, men dette tilskriver jeg en overlegen evne til å disponere dem - til å skille mellom det nødvendige og unødvendige.

Nå må det innrømmes at disse grensen ofte er uklare. Til oftere jeg stopper opp og reflekterer over om en ting er nødvendig, til oftere trekker jeg den slutningen at akkurat dette er det mulig å klare seg uten. Ved å styrke seg sjøl og være litt mindre fordringsfull, kan man faktisk kutte ut nesten alle kapitalkrevende innkjøp. Dette frigjør betydelige midler; men problemet blir da på hvilken måte man skal nyttegjøre seg dem. Til større kapital man skraper sammen, til mindre har man bruk for den. Riktignok fører dette med seg både større uavhengighet og mere frihet, men det gir likevel en tom følelse å inneha verdier som man ikke har bruk for.

Løsningen blir da å gjøre pengene til sin hobby, at man begynner som samler. For å få full glede av dem, anbefales det å spre dem på flere konti. Da kan en stadig kose seg med utregninger og overslag over totalformuen ettersom den enkelte konto utvikler seg. Det er en smakssak om man vil bruke kalkulator eller papir og blyant ved utregningene. Noen vil hevde at innkjøp av kalkulatorer i altfor stor grad beskjærer formuen. Andre mener at man får større glede av pengene på denne måten. De anbefaler å kjøpe en type som har permanent minne, slik at en alltid kan ha totalformuen innprogrammert. Våkner man for eksempel midt på natten og er usikker på beløpets størrelse, er det lettvint å berolige seg hvis man har den liggende ved siden av senga.

Gnierens største fiende er inflasjonsspøkelset. De klarer nok å fortrenge det om dagen, men opplever det i drømme hver eneste natt. Det har Kjell Hågensens skikkelse, kommer svevende gjennom lufta og spiser grådig av pengehaugen - mens gnieren klissvåt av svette kaster seg fram og tilbake i senga og roper på nåde.

Framsynte gniere har forlengst innsett det forkastelige i å ruge over penger som bare blir mindre og mindre verdt. De investerer i noe som beholder eller øker sin verdi, uavhengig av inflasjonsspøkelsets grådige appetitt. Disse aktiva har dessverre den svakheten at man egentlig ikke har noen praktisk nytte av dem. Riktignok kan de omsettes i andre verdier, men i virkelighetens verden er det ingen som har hjerte til å gjøre det. Bruksnyttige gjenstander blir jo bare mindre verdt ettersom de eldes. Derfor er verden full av gjerrige personer som tviholder på formålsløst materiell.

Men slike gjenstander kan stadig takseres og vises fram for høflige og tålmodige besøkende. Mens gjestene møysommelig unnlater å gjespe, kan man forsøke å gi uttrykk for at man har stor glede av de formålsløse gjenstandene. - Og det er vel i grunnen den viktigste hensikten med alle slags verdier, - at man kan skryte av dem.